Professoren: ”Om ti år vil ingen stille spørsmål ved AI”

Hvordan kan AI-teknologi og digitalisering hjelpe bygge­bransjen? Ramin Karim, professor ved Luleå tekniska universitet, mener det handler om utfordringer og muligheter. Men også om viktigheten av å ikke la seg bli overkjørt av andre selskaper.

– De som satser på AI nå vil være i forkant om ti år og dermed lede bransjen, sier Ramin.

I dag er byggebransjen kompleks med massevis av informasjon og data. Som prosjektleder betyr det at du må kunne lovgivning så vel som bestillinger og byggeteknikk. Samtidig må du ha evnen til å koordinere alle deler samtidig. Her kan, ifølge Ramin Karim, AI bli et viktig verktøy for å hjelpe til og forenkle arbeidet.

– Erfarne prosjektledere kan gjøre alt dette i hodet, men nå får de et verktøy som gjør dem mer effektive. En slags "second opinion" der AI kommer med viktige konsekvensanalyser.

– Samtidig gir det ekstra støtte til de prosjektlederne som er nye i sine arbeidsroller.

Innen nordisk byggebransje finnes det i dag selskaper som har kommet langt på sin AI-reise. Mange vil prøve, men vet ikke hva de skal gjøre eller hvordan de skal begynne, mens andre knapt har startet. Et problem, mener Ramin Karim, er frykt for endring. Hvorfor skal vi endre fra en bevist og god metode som har fungert over lang tid?

– Mange selskaper har tatt de første skrittene og ser man på byggebransjen som helhet vil største-delen av dem bruke teknologien innen tre til fem år. Tør du ikke ta sjansen, er risikoen stor for at du ikke overlever.

Hvordan kan AI bli et verdifullt verktøy innen nettopp byggebransjen?

– Fremfor alt innen risikoanalysering samt logistisk og finansielt. Teknologien kan gjøre simuleringer av bygninger når alt materiale ikke er på plass. For eksempel finne avvik fra tegningen som kan forhindre unødvendige konsekvenser i produksjonen.

– Vår forskning betyr å hjelpe selskapene med å -arbeide frem en veikart, dette skal dere gjøre og dette skal dere tenke på. Vi vil med demonstrasjoner og prototyper vise at det er en fungerende teknologi.

Er det vilje blant selskapene?

– Både ja og nei. Når et selskap ser de positive effektene blir det positivt. I dag er imidlertid den største utfordringen hvor beslutningen skal fattes. AI skal ses med forretningsbriller, men oftest ender det hos IT-avdelingen i stedet for på høyeste beslutningsnivå.

For mange er AI og robotisering det samme som at jobbene forsvinner...?

– Det er et kompetansespørsmål. Når du har innsikt i hva AI er forsvinner frykten. Det er ikke teknologien som vil ta jobbene våre, det er de som behersker den som vil gjøre det.

– Hvis man ser på hvilken hastighet ting har utviklet seg på, kan man forsøke å anslå hvordan fremtiden vil se ut. Om vi for eksempel går tilbake to år, når Chat GPT ble lansert, kan vi virkelig se hvilken forskjell det har blitt på så kort tid. Tenk da to år fra i dag...

Kunstig intelligens er i dag et begrep som både vekker spenning og som skremmer. Men samtidig har teknologien kommet så langt at den nå ikke kan stoppes. Da er det viktig å hoppe på toget før det er for sent.

– Om ti år vil ingen stille spørsmål ved AI. De byggefirmaene som tilpasser seg for fremtiden i dag vil være her også i fremtiden, sier Ramin og nevner ABB som et godt eksempel.

– De var tidlig ute med å satse på industriroboter, derfor er de fortsatt i forkant.

Hvordan skal jeg som er nysgjerrig på AI gå frem?

– Fremfor alt må du ha tålmodighet og se det som en langsiktig investering før du ser de økonomiske fordelene. Da er det to ting som er viktige å tenke på:

– Ha en AI-veikart. Sett opp en retning uten å gå inn på for mye detaljer. Den andre er å fokusere på et antall små steg for å bygge opp kompetansen innenfor selskapet. Det går ikke å endre hele organisasjonen på en gang, men dere må tillate dere å mislykkes. Det er slik dere lærer de innledende stegene med AI.

Ramin Karim deler inn AI-utviklingen i tre kategorier.

  1. Den snevre, der man har en mer tradisjonell oppgave å utføre. For eksempel på ingeniørnivå.
  2. Den generative, som skaper nytt, oppsummerer og analyserer data. For eksempel musikk eller tekster. Det som i dag er Chat GPT.
  3. Den generella, som har drag av människans intelligens med en förmåga att på egen hand lära sig nya saker, skapa egna algoritmer och uppfatta omgivningen.

– Den sistnevnte punktet kan sammenlignes med at Chat GPT bruker seg selv for å lære seg – og det er det bildet som skaper uro hos oss, sier Ramin og fortsetter:

– Teknologisk er vi i dag langt unna generell AI, men vi vil være der i fremtiden. Da gjelder det å ha et regelverk som henger med i utviklingstakten slik at vi ikke ender opp feil etisk.